– Kunden skal være med å påvirke utvalget, det er noe mange kan være enige i, sier Jan Ove Holmen, direktør i Den norske emballasjeforening.

Bransjen strides om betaling for hylleplass i butikkene bringer mangfold til kundene.

– Det trengs større åpenhet omkring hvordan vareutvalget i butikkene bestemmes, mener Jan Ove Holmen i DNE. – Butikkene misforstår og er blåøyde, sier Bjørn V. Kløvstad i Coop.

Bransjens aktører diskuterer nå Matkjedeutvalgets innspill om at dagens system der matprodusentene betaler for hylleplass i butikkene bør skiftes ut med en engelsk modell der hyllebetaling er strengt regulert.

Jan Ove Holmen, direktør i Den norske emballasjeforening, syntes at det burde være en selvfølge at vi som forbrukere har stor innvirkning på vareutvalget i dagligvarehandelen, og tror større åpenhet ville være en stor fordel både for forbrukerne og samfunnet for øvrig.

– Slik er det dessverre ikke i dag. Kompliserte avtaler mellom leverandørene og butikkjedene kan føre til at spennende produkter aldri kommer inn i den butikken du handler i, sier Holmen.

Hylleplassering viktig

Han påpeker at det kun er i de største butikkene vi finner det vareutvalget som virkelig befinner seg der ute.

– Slik det fungerer i dag foregår det en seleksjon fra dagligvarekjedenes side. Her er det mange faktorer som er med og avgjør og det er et sinnrikt system av bonuser og rabatter, sier han.

Det å ikke nå fram til butikkenes hyller kan være skjebnesvangert for mindre leverandører.

– I dag handler det mye om å få nødvendig oppmerksomhet i butikken, noe som er viktig og krevende.

Blåøyde politikere

Informasjonsdirektør i Coop, Bjørn V. Kløvstad, mener derimot at avtaleverket er utarbeidet til det beste for forbrukeren.

– Politikerne misforstår og er blåøyde hvis de tror at man gjør varene billigere ved å fjerne noen elementer i avtaleverket mellom leverandør og kunde, sier Kløvstad.

Ifølge Kløvstad består avtaleverk mellom leverandør og grossist av mange titalls parametre og forhandlingspunkter. Fellesmarkedsføring og hylleplass er bare enkeltelementer i en større helhet.

– Det man søker å gjøre er å finne nye og kreative måter å øke attraktiviteten til varen på, samt å gjøre den billigst mulig, sier Kløvstad.

Ifølge Bjørn V. Kløvstad i Coop bidrar avtaleverket mellom leverandør og kunde til å fremme konkurranse i markedet.

Ikke billigere

– Ville det være fornuftig å innføre klarere regler omkring dette, slik som man har gjort i England?

– Det vil kanskje virke enklere for politikerne, men det er ikke selvsagt at det blir billigere for forbrukeren. Både vi og leverandørene har et fast kostnadsleie, om reglene endres vil man måtte ta det igjen på andre måter, sier Kløvstad.

Akkurat hvordan man skrur sammen avtalene med de mange leverandørene er ifølge Kløvstad nettopp det som kan utgjøre en konkurranse i et ellers ganske transparent marked.

– Alle de forhold som ofte omtales som ”mistenkelige” i bransjen vår har Konkurransetilsynet hatt fullt innsyn i gjennom mange år, sier han.

Forbrukeren viktigst

John Aas, Markedssjef i Dagligvareleverandørenes forening, mener at leverandørene og butikkene har felles interesser av å vinne forbrukernes gunst og tillit. Men han tror likevel det kan være fornuftig å gå gjennom praksisen i forhold til fellesmarkedsføring.

– Hvis en gjennomgang av reglene kan resultere i at forbrukerne kan få stadig mer å velge mellom, så ser vi positivt på det, sier John Aas, Markedssjef i Dagligvareleverandørenes forening.

Aas understreker videre at det er utarbeidet regelverk i forhold til Joint marketing (fellesmarkedsføring) som skal sørge for at dominerende aktører ikke skal kunne misbruke ordningen.

Lavere terskel

Han vedgår at det likevel kan være utfordrende for mindre leverandører å få markedsført produktene sine godt nok, blant annet ved gunstig hylleplassering.

– Men også de store blir presset, for kjedene er bevisste på å trekke ut det leverandørene er i stand til å betale for dette, sier Aas.

Leverandørene er opptatt av at betalingene til dagligvarekjedene skal komme forbrukeren til gode; enten det gjelder kampanjer, annonsering i kundeavis, bedre plassering for nye produkter eller andre ting.

– Sånn sett syntes vi at det skal være en lavere terskel for nye produkter, at flere innovasjoner kunne få kommet inn i butikkene, og at forbrukeren er dommeren i forhold til om produktet holder mål, sier Aas.